Mitt første innlegg

Hva vil jeg med denne bloggen egentlig?

Ja, hva vil jeg med denne bloggen egentlig?

Jeg vil fortelle. Fortelle hvordan jeg har det. Hvordan jeg har det med denne kreften jeg går og bærer på. Denne kreften som faktisk ikke forsvinner, selv ved hjelp av cellegift og stråling. Den er uhelbredelig, og den rammer meg. Ikke bare meg, men hele min familie. Alle vennene mine. Alle som er glad i meg. Det gjør vondt å bære på denne kreften. Jeg vil ikke bære på den alene. Jeg trenger å dele hvordan det er slik at det blir lettere for meg å takle. Jeg synes alt blir lettere av å dele. Av at folk forstår mer hvordan jeg har det. Men når kreften rammet meg så var det som om det dukket opp et hav mellom meg og de rundt meg.

Jeg trenger en ny arena å få ut mine tanker og frustrasjoner. For de er mange, tunge og kompliserte. Men det er også mye godt innimellom, som jeg også vil skrive om og løfte frem og ha fokus på. Så dette blir på en måte min dagbok. Den vil bli full av oppturer og nedturer. Jeg vil fremdeles ha fokus på det jeg elsker mest av alt i dette livet. Hverdagen. Den travle hverdagen som folk flest klager over, og som jeg synes er det fineste livet byr på. Rutinene vi lager oss. Hvert øyeblikk som betyr så mye mer når man får kjenne på hvor skjørt livet faktisk er. Når man ikke lenger tar det for gitt. Når døden plutselig henger over en nesten konstant i hverdagen. For det er det det føles som ofte. Og det er tungt. Så derfor vil jeg skrive. Se om det hjelper. Gi deg som leser en forståelse av sykdommen min og hvordan den påvirker meg. Så får vi se om det gir oss noe. Jeg håper det:)

16 thoughts on “Mitt første innlegg

  1. Tenker masse på deg kjære Susanne❤️ . Lurt å dele tanker og følelser, både for selv å sette ord på det du strever med og for å la andre få en innsikt i hvordan du har det. Stoooor klem fra meg❤️

    Like

  2. Dette var tøft å lese Susanne.
    Husker jeg traff deg utenfor M44 for en del år siden, der du fortalte om at du var utdannet lærer, fått jobb og hadde flyttet til Sandnes.

    Tøft å lese om alt du siden den gang har gått igjennom, kan ikke sette meg inn i hvor vanskelig det må være å takle dette.

    Ønsker deg lykke til og håper at det finnes noe som vil hjelpe deg til å få et godt liv med gode hverdager, som det er flest av 🌹💓

    Like

  3. Du skriver så fint ❤️ flinke, fine Susanne, jeg tenker mye på deg og dine. God idé med blogg, så slipper du gjenta deg selv hvis folk lurer på hvordan du har det, må jo bli slitsomt i lengden det og! Du er den tøffeste, beste jeg vet 😊

    Like

  4. Du og din familie er I mine tanker og jeg ber GUD VIL SENDE ET MIRAKEL. God klem og fortsatt vaer strek.

    Like

  5. Måtte du finne styrke til å tåle å stå i kampen mot dette! Så fint og vakkert du skriver om hverdag som noe av det beste vi kan oppleve.. Takk for at du deler.. Stå❤ på!! Klem fra Svanhild❤

    Like

Leave a Reply to Svanhild Ericsson Cancel reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: