Requiem

Tenk på alle årene vi mister. Alle tingene vi ikke får gjort. Alle tingene vi ikke får dele. “Mamma?” spør en liten jente som ikke evner å forstå konseptet som river og sliter i oss alle nå. Vi er på vei inn i bilen, og hun lurer på om vi skal besøke mamma. Tror jeg.

Time waits for no one.

Nå er det mange som har ventet lenge nok i spenning på å høre fra meg. Det er mange grunner til det. Jeg skal prøve så godt jeg kan å beskrive litt av den reisen jeg har vært slept med på de siste 5 ukene. For det første vil jeg takke for tålmodigheten deres. Jeg

Det blir litt mye oppi hodet nå…

De siste dagene har jeg gått med en slags helgefølelse. Det er nok p.g.a at vi har hatt besøk av min tante og kusine fra Askøy, noe som har vært veldig hyggelig. Når det er snakk om overnattingsbesøk så kommer det alltid noen favorittaktiviteter som ellers ikke tilbyr seg så ofte. Lange, frodige og folksomme

Et lite rop i frustrasjon

Jeg vil fokusere litt på noe som er tabu ved kreftsykdom. For ja, det finnes faktisk tabuer her også. Man skal tåle så inderlig vel, den urett som rammer en selv. Særlig når det gjelder kreft, føler jeg. Helt siden jeg kan huske har kreft vært en sykdom folk er så JÆVLIG flinke til å

Mørbanket og tom innvendig

Tittelen i dette innlegget bærer tydelig preg av mine opplevelser det siste døgnet. Jeg er enda usikker på om jeg klarer å formulere noe fornuftig ut av de siste 24 timene. Jeg hadde kanskje trodd at inngrepet jeg skulle igjennom var litt lettere enn det kanskje viste seg å være. Ikke mye, men nok til

Rart hvordan man bare kan skru av

Min beste venn sa i dag noe som jeg bemerket meg litt ekstra. Vi snakket om noe som omhandlet meg selv i fortid. Altså når jeg er død. Og hun sa at det er rart hvordan vi bare kan skru av. At vi plutselig snakker om når jeg er borte, enten i en bisetning eller

Det skjer mye fremover

Akkurat nå skrikes det i små lunger. En liten en som ikke vil legge seg. Det høres så hjerteskjærende ut, men vi må holde oss til leggerutinen. Kanskje den bør endres litt på slik at hun ikke er så forferdelig lei seg slik hun er for tiden. Vanskelig å vite og gjøre alt riktig. Slik

Sykehusbesøk med blandede følelser

I dag etter å ha levert Nova i barnehagen (ja, Nova med “å”) så slang jeg meg ned i den gule godstolen min når jeg kom hjem igjen. Med en god kopp kaffe. Og så sovnet jeg. Tror kroppen er litt sliten etter turen vi har hatt i helgen og jeg trengte litt ekstra søvn.

CT resultater og miniferie

Torsdag morgen hev vi oss i bilen og satte snuten mot Askøy. Været var nydelig og vi hadde med mamma, som var ekstra koselig. Turen opp gikk veldig fint. Datteren vår trives ganske greit i bil og det er derfor lite grining og sutring. Ny stol har hun fått seg også, så nå har hun

Utslitt men avslappet

Jeg sitter her i sofaen nå og leser en ny bok som min mann plutselig kom på han hadde og trodde jeg ville like. Han hadde rett. Den er irriterende god. Altså, det vil si at hovedkarakteren i dette tilfellet er så godt beskrevet at jeg har lyst til å rive hodet av ham. Samtidig